Tag Archives: Horse Facts

Hvordan påvirker vi den fremtidlige hest?

Photo; holje.photo@gmail.com
Photo; holje.photo@gmail.com

Epigenetikk er det nye begrepet innen for genetikk. Ordet beskriver som et orkester av celler. Alle celler har sin oppgave, noen skal bygge hover andre skal danne hjerte osv. Disse cellene kan slås av og på etter som det trengs. Dirigenten av orkesteret er miljøfaktoren. Føllet blir allerede påvirket av miljøet allerede i foster stadiet, viser nye studier.

Stemmer dette, har oppdrettere mye mer å si i føllets utvikling. De har da allerede i fosterstadiet muligheter å gi ytre påkjenninger for å få frem det beste resultat som mulig, hos føllet

Det er mye i fosterstadiet som kan innvirke på fosteret selv livskvalitet og den etterkommere. Alle faktorer har noe å si på utviklingen alt fra hvilken hoppe du velger, hingst, foring rutiner, foret kvalitet, underlaget til moren? Dekken bruk, vannkvalitet, luftkvalitet alt mellom himmel og jord og helt inn til den enkle atom har noe å si.

Dette evne tar for seg et stort område, dette gjelder ikke bare hest, men alt fra bakterier til mennesker, planter og andre livs forholder. For meg blir det alt for mye å skrive om, viss man skal ta fatt i alle mulighetene av variasjoner som kan ha noe med miljøpåvirkning av celler og gener. Derfor blir det bare tatt opp noen eksempler, som vil gi deg en ide .

Forskere har kommet frem til at mennesker er ganske sårbare rundt en alder av 10 år. Dette kan henge i sammen med at kroppen i denne perioden begynner med produksjon av hormoner. Dermed kan genene være lettere påvirket en til vanlig hos mennesker.  Det hevdes at enn genetisk forandring ikke behøves å synes før flere generasjoner fremover. Mens andre miljø påvirkninger kan synes allerede ved første avkom.

Dette skal faktisk være ganske logisk, for at den enkelte rase skal kunne overleve miljøet den blir født inn i. Noen kan til å med forandre den genetiske koden bare ved å skifte miljøet rundt seg. Padder har denne egenskapen, der de kan bytte farge ut i fra miljøet.

Da kan man se seg litt om, hva gir du hoppa under drektigheten? Og hvilken påvirkning kan det gi forsteret i fremtiden?

Forskningen har vist at mennesker som har sittet foran tv i hele sitt liv kan påvirke genene. Ved å begynne å trene kan du gi avkommet nye forutsetninger til å bli mer sporty av seg.

Kan dette motivere oppdrettere til å opprettholde både hingsten og hoppas kondisjon, selv om det har lagt løp skoene på hylla?

I våre celler kan vi finne celler som ikke er fra mennesker, eks ris, korn og bakterier. Dette er ting som vi mennesker for i oss når vi spiser og som er en naturlig del av evaluasjonen. Vi kopierer/tar til oss deler av celler som vi kan kalle informasjons celler.

Denne evaluasjonen har vært en naturlig gang for all dyreliv, og er med på utviklingen, men da kan vi spørre oss, hva er konsekvensene ved å spise  mat som er genmanipulert? Brus, fett og andre unaturlige ting som vi putter i oss? 

Ikke minst hva vi velger å gi hesten som ikke kan velge selv?

Hestenes termoregulering (kommer senere) er en ting som vi mennesker kanskje ikke er full klar over. Daglig er det  flere tusen mennesker som pakker på hestene klær for de selv fryser.

Hvordan tror du, vi påvirker hestens genetikk, ved å sette på dem dekkene de i utgangspunktet ikke trenger?

Sukker er noe hester ikke trenger i utgangspunktet, men vi gir dem store tilgang til fruktsukker som hesten ikke er laget for å fordøye. Samtidig som vi forurenser hestenes tenner i større grad. NB; Husk at naturlig hestegodt, frukt ala tørka banan, epler også gjelder her!

Vil dette ha noe å si for den kommende generasjonen?

Vi vet mye om hvordan hestens anatomi og fysiologi, vi vet hvordan de klarer å produsere vitaminer i kroppen uten å få tilleggs fòr.

Men hvordan påvirker vi hesten kropp og funksjoner når vi gir dem mer tilleggs fòr som de ikke trenger, eller som ikke er naturlig for dem videre?

Advertisements

Temperaturregulering hos hesten.

Photo; holje.photo@gmail.com

Hesten min fryser så lett, derfor bruker den 150g dekken i 15 varmegrader. 

Eller…

Det var så kaldt på morgningen i dag, så jeg pakka inn lille gullet mitt, samtidig som jeg ga dem mat!

Vi har flere grunner å pakke inn hestene våre, enn vi har hjerneceller som svirrer i hodene våre. Mange kan faktisk gå under nød og neppe. Men de fleste grunnene til vi pakker inn dyrene våre i “fancy” tepper, er ikke vanntette. Både for hesten skyld og den påvirkningen vi gjør på hesten naturlige adferd finnes det egenlig ikke så mange grunner til at vi skal pakke dem inn. Men ja det finnes unntak og dem skal vi komme til, men først la oss se hvordan termoreguleringen virker hos en hest.

Hva er viktig for hesten i korte trekk: 

Hester er og forblir flokkdyr. Dette er noe som mange har oversett i flere år. De trenger alt som følger med å være i en flokk. Tryggheten, sosialiteten, pels stell og kommunikasjonen, det er ikke nok for hester å kunne se andre hester. Det kommer frem tydelig at hester som mangler den sosiale delen av å være i flokk har uvaner som ikke finnes hos ville hester. Veving, luftslukere, krybbe-biting er bare noen av uvaner som vi kan påføre hesten.

Hesten Spiser opp til 16-18 timer i døgnet. En hest er laget for å spise lite men over lengre perioder. Hele tarmsystemet er lagt opp helt annerledes enn hos kjøttetere.   De spiser først og fremst gress, urter og planter. Havre, kli og pellet er ikke normalt for en hest å livnære seg på.  Tarmsystemet er en stor del av hestens Termoregulering,

Dette er hoved forskjellen mellom mennesker og hestens varmeregulering i kroppen

Bevegelse er også en viktig del av dagen. Hester kan gå mellom 16-40 km vær dag. Når de går i flokk er det ikke bare vandringen som er med på å produsere varme i kroppen, men også alle aktiviteter som skjer i flokken. Rang ordningen, lek, spising, kløing osv… Hesten muligheter å bevege seg fritt gjennspeiler seg veldig i hestens helse. Når en hest står mye i boksen, forhindrer man hesten naturlige blodpumpe til å virke optimalt. Hestens høver er en viktig del, for å få hele blodomløpet til å virke maksimalt. Beina er de punktene på hesten som for minimalt med blod, så ved bevegelse pumper høvene blodet videre forstere og nytt blood med næring kommer frem foretere rundt i kroppen. Dette er en av grunnene til at hester hovner opp i beina om natten, men er like fine etter å ha skrittet i 5 minutter.

Det er nå du skal gå ut og måle hvor stor hage hesten din får lov å bevege seg på, vær dag!

Frisk Luft, dette har kanskje ikke en direkte sak med termoreguleringen, men like vel viktig. Hestene har ganske sårbare luftveier. Det vil si at prestasjonen kan gå fort ned viss det er dårlig med lufting i stallen, ved transport og støv.

Ja, Det er forskjell på hesteraser, men den er ikke like stor som du tror! 

Selv om det er forskjell på rasene, er det faktisk ikke så stor forskjell like vel. Termoreguleringen funker likt på en Araber som på en Islandshest.

En Islandshest har større fettlag enn Arabere, men det vil ikke si at Araber hesten ikke vil klare norsk klima uten dekken! Hester som alle andre arter tilpasser seg klimaet de lever i. kort og greit forklart; ” Hestens gener “leser” miljøet utenfor kroppen, og begynner forandringen som må til for at hesten skal leve” Dette skjer ikke over natta, men hesten overlevelse instinkter er med på å gjøre en forskjell.

Dette vil si at en Araber som kommer fra Dubai til Norge på midt på vinteren, kanskje vil trenge hjelp fra oss mennesker for å overleve til kroppen har regulert seg til det nye miljøet, slik vi forbereder konkurranse hestene våre til  å klare varmen når vi skal korkkurene i Dubai . Men det vil også si at en Araber født i Norge, kanskje ikke fryser like mye som du tror.

Så hvordan holder hesten varmen?

Vi vet med sikkerhet at alle varme blir produsert helt nede fra cellenivået, dette gjelder de fleste àrter.  vi vet at hester spiser mesteparten av døgnet. Det som kan være vanskelig for mennesker å forstå, er at hester produserer store mengder varme som hesten må bli kvitt når hesten spiser.

Som er utenkelig for oss mennesker. For når vi spiser, kan vi begynne å fryse ganske fort. Grunnen er at  blodet samler  seg i magen, for å kunne fordøye maten. Men slik virker det ikke hesten….  

Når hesten begynner å spise starter en hel del prosesser i kroppen. Den er ganske langsom og krever mye muskler for å få maten gjennom hele prosessen. Muskulaturen rundt alle tarmene er ganske store og produserer mye varme som sprer seg i hesten kropp, og holder blodsirkulasjonen varm og gående.

Det sies at hesten bruker 24 timer fra den spiser 1 kg høy til den kg har gått igjennom hele systemet og kommer ut på den andre siden.

Så en hest vil produserer ganske mye varme gjennom hele året, bare ved å stå stille og spise hele døgnet. Men ved å gi hesten mat fire ganger om dagen, så står hesten å kjeder seg når høyet er borte. Enn hest vil aldri sulte seg selv, mer enn et par timer om dagen.

Selv om hestens tarmsystem er ganske kompleks og mye skjørere enn andre dyr, så  klarer den å produsere og ta opp den næringen den trenger. Viss den har tilstrekkelig med tilgang til mat av god kvalitet.

I samfunnet vårt i dag er vi kjent  for store serveringer til hesten tre til fire ganger om dagen. Helst kjører vi på med kraftfôr som hestens tarmsystem ikke klarer å fordøye. Men det hesten faktisk lever av for de minimalt av. Dette har ført til problemer hos hestens tenner, mage og tarmer. Særlig er de mest synlig hos sportshester som har større press en andre. 

Photo; holje.photo@gmail.com

Hestens hårlag og huden er en viktig del av isolering og regulering av varmen hos hesten! Hester bytter pels etter årstidene. Vinterpelsen er lengre og tykkere enn den korte glatte sommerpelsen. Sommerpelsen begynner allerede å vokse i Desember måneden.  Noen begynner tidligere og andre seinere. Grunnlaget for vinterpelsen begynner å legge grunnlag i Juni/Juli mnd.

Du kan selv finne ut når hesten din begynner å legge om pelsen. Når hesten din begynner å røyte, har omleggingen av pelsen begynt.

Pelsen er hestens beskyttelse mot kulda. Pelsen er med på å holde hesten også tør helt innerst mot huden. Hesten regulering med å “lufte pelsen” er også måten som hesten har utviklet for at pelsen skal kunne tørke fortere etter å ha blitt våt.

Ved hår røttene er det festet små muskel fiber som er med på å løfte og senke hårstråene rundt om på hele kroppen. På denne måten reguleres varmeutslipp og hestens isolering mot kulde og regn.  De står også for for hvor mye luft som skal komme imellom pelsen.

Huden står av forskjellige lag, slik som hos mennesker. Og akkurat som hos mennesker har huden disse hovedoppgavene; Produsere D-vitamin,isolere,  beskytte mot infeksjoner og innvoller.

Hovedforskjellen på dyr og mennesker, er av vi ikke har pels

I huden finner vi  blodårer, (denne funksjonen virker akkurat som hos oss mennesker)

Når kroppen blir overhette vil kroppen åpne disse blodårene slik at blodet kommer opp mot den kalde overflaten og slippe ut varmen ut av kroppen. Hos hesten vil også hårene heve seg for å få større luftinnstrømning. Viss luftinnstrømningen ikke er nok vil svettes kjertlene sette gang fordampning gjennom huden for å kjøle ned kropptemperaturen.  Svettekjertlene avslutter prosessen når hestens normal temperatur innvendig er oppnådd.

Instinktet hos hesten burde ikke bli undervurdert. En svett hest vil søke opp et sted hvor det er luftig slik at pelsen kan tørke fortere, uansett sommer eller vinter.

Når Kroppen skal holde på varmen vil kroppen snevre inn disse blodårene og trekke dem dypere inn under huden. Slik at varmetapet blir minimalt. I røttene er det noe som heter talgkjertler. Disse kjertlene produserer talg, til pelsen. Talg er med på å lage isolasjon i pelsen. Den blir ikke vasket vekk av vann, men av såpe. Derfor er det viktig å ikke vaske hesten med såpe om det ikke er nødvendig. Ved kulde vil muskulaturen i hårrøttene sette opp pelsen, for å lage en friksjon og isolere kroppen videre.

Hestenes instinkt for å overleve går langt foran, oss mennesker. Hester vender rumpa si imot regnet, om de ikke har søkt ly i skur. I flokk vil hestene stå hverandre nær gjennom regnværet for å isolere hverandre mer.

termoregulering2

Bevegelse er også med på å regulere varmen i kroppen på hesten gjennom muskelarbeid.

VITAMINER OG MINERALER, HVA TRENGER HESTEN? OG HVORFOR?

Her skal jeg skrive om de viktigste vitaminene og mineralene som en hest trenger. og ikke minst hvorfor! 

 

Vitamin A: hjelper med å beskytte og forebygge huden, og slimhinnene. Også  bra for avl hopper evne til å ta til seg. Naturlig finner vi A-vitaminene ikke hesten fòr, men hesten kan ta til seg betakaroten fra grønt gress og gulerot og omdanne til A-vitamin, a vitamin er fettsløsende og dermed kan hesten lagre den i leveren om det er nødvendig. Selve a-vitaminene finner vi i fiskeolje og andre animalske utspring.

Vitamin D3 : Vitaminene 3D finner vi i eks leverolje, men naturlig dannes dette av at sollyset egne ultrafiolette stråler treffer huden. D3_vitaminene påvirker hestens omsettingen av kalsium i skjellet-et .

Vitamin E : (alfatokoferol )  Det finnes godt med e-vitaminer i hvete grodder, beite, grønt vallfoder.  Dens viktigste oppgave er å hindre oxidation å frigjøre radikaler i og mellom kroppcellene. Umettet fett i cellene er sårbare for oxidantene. Når dette skjer, vil det skade vevet  Jo mer aktiv en celle er jo mer vil det bli tilført energi under hardt arbeid jobber e-vitaminene med selen, for å opprettholde en god standard mellom og i cellene.

Vitamin C:  er en vannsløsende vitamin. Som fins i sitrusfrukter, bær, paprika, grønnsaker med blader.  Hesten produserer selv vitaminene gjennom glukosen. Hesten har vanskeligheter med å ta dette opp fra tarmen. C-vitamin hjelper mot ta opp jern, i blodcellene, hemoglobin binder da med jernet med oksygenet og transporterer dette rundt om i kroppen. C-vitaminene er med å bygger opp sener, lignamenter og brusk, med samarbeid med e vitamin virker de også som antioxidant. Ved underernæring av c-vitamin blir holdbarheten dårligere og noen hendelser blør hesten fra nesen.

Vitamin K3: (menadion)  K-vitaminene finner man i grønne vekster.  Som regel klarer hestens egne mikroorganismer å lage vitamin K3. Den er med for å bygge proteiner t ex prothrombin som er nødvendig for at blodet skal kunne koagulere. Også i cellene.  Det er vist at føll har en mangel på mikroorganismer og dermed mangler de k-vitaminene.

Vitamin B1: Vitaminen blir produsert i grovtarmen hos hesten , de hjelper til enzymsystemet som frigjør energi fra lager av karbohydrater eller fett, derfor viktig for den presiderende hest. Vitaminene påvirker også nervesystemet hos hesten

Vitamin B2 vitamin b2 blir produsert i grovtarmen. Hjelper de enzymene som samarbeider med karbohydratene, aminosyrer og fett. Så b2-vitaminene har et sterk kontakt med utnytting av energien i hestens kropp. Vitaminene kan påvirke hestens syn.

Vitamin B6 ; produseres i grovtarmen, fins i olje frø . Vitamin b6 jobber med enzymene i evneomsettingen, det er viktig for sammensettingen av aminosyrer, energiproduksjon og aktiviteten i den sentrale nervesystemet.

Magnesium:  finnes i hvete kli, linfrø kaker, kløver og lusern. Blir tatt opp i bak delen av tynntarmen kan varierer mellom 5-60% opptak. Samarbeider med kalsiumet og fosfor . 60 til 70 %  finnes i skjelletet. Resten kan man finne i hestens celler. Aktiverer enzymene, også med å hjelper celler å ”puste*(atp) veldig viktig i hardt arbeid.  Ved brist kan hesten sette ned prestasjonene , kramper i muskulaturen.

Avls hopper trenger økt magnesium de siste tre mnd før føling, og enda en økning ved amming. Føllet vil trenge en god posjon med magnesium til de er tre år gamle.

Kalcium :  gress høy består som regel av kalsium og fosfor. Mellom 1,5-2.5 . Men det hender at det er mye mindre i høy, dermed er det viktig å analysere dette. Kløver og lusern inneholder mye kalsium,  ca 99 % av skjelletet og tenne til hesten består av kalsium, og derfor viktig for for hesten å få store mengder av dette.  Kalsium er også viktig i sammenheng mellom nerveimpulsene og muskulaturens reaksjon skal fungere som det skal i kroppen.  Vidrere regulere det blodets koagulering.  Kalsiumet tas opp fra tynntarmen som blir regulert av d-vitaminen og hormonene.  Som igjen reguleres av skjelletes utreguleriing av oppbrukt kalsium. Ved brist, vil ledd og bein begynne å briste, dermed vil hevelse og varme tyde på dette i alle led og bein. En hest må ikke ha mindre en 1,1 :1 som regel burde hesten få i seg 1.2;1-1:8:1 av kalsium. En eldre hest burde ligge på øvre intervallet.  Man burde heller ikke gi for mye kalsium.

Fosfor : bi produkter fra havre/hvete (kli) Har mye fosfor i seg, det kan også finnes i vallfor og spann-mål. Ca 80 % av fosforet i kroppen er i skjelletet og tenne hos hesten.  En liten del av fosforet tas opp i tynntarmen, men den største mengden blir tatt opp i grovtarmen.

Tarmsystemet (OBS grove bilder)

Hestens tarmsysten er ganske ulik andre dyrs tarmsystem. Den er laget for en ting, og bare EN ting: Bearbeide gress. Hesten spiser 90%gress, 4 % urter og 6% løv. (når hesten selv velger og går fritt)  Eks kuer, geiter og får spiser mer av løv og urter. Så hestenes tarmesystem er spesialist på gress. Kraftfor er ikke naturlig for hesten, dermed vil all den kraften og havren dere gir hesten være tyngre for hester å fordøye.

( Fig 1) Øverste tegnin er av hestens tarmsystem, til ventre finner du hundens tarmsystem og til slutt kuens tarmsystem

Fordøyelsesystemet hos hest er en enkel sammensetning av munnen,matrøret, magesekkentolfingertarmen, blindtarmen,tynntarmen, tykktarmen og endetarmen. Dette er en kompleks sammensettning av kjemiske reaskjoner som skjer i alle dyr og mennesker, Det som skiller artene fra hverandre er hva tarmsystemet er laget for å gjøre. Hundens tarmsystem er laget for å få et stort måltid av kjøtt om dagen, og forbrenner dette. En ku har fire mager, og bruker lengere tid på å fordøye, ville kuer spsiser maten og gjemmer seg for å så kaste opp maten og igjen spise den, dette er for å kunne forbrende alt som er i maten, mens hestens tarmsystem er laget for jevnelige posjoner av gress gjennom hele dagen. I gjennomsnitt Spiser hester 16-18 timer vær dag, Dette er den natulige dieten hos en hest.

 Hestens SpisOrgan 

Munnen

Hesten har ikke samme produksjon av salvie (munnspytt) som vi mennesker. Deres produsjon av salvie starter ikke før de har fått mat i munnen, os mennesker og hunder, begynner salvieprodusjonen ved lukt og syn av god mat. (Hesten har en tygge refleks, denne refleksen kan du selv finne ved å pute en finger der bittet skal ligge og legge et lett trykk på gummen til hesten. )

Tennene 

Hesten har fortenner og kjevetenner. Hesten feller tenner en gang, (fremste tennene) Ellers e tenne til hesten konstruert til å holde i 20 år. Viss vi mennesker ikke filer dem ned. Dette er ganske viktig hestehold, For vær gang en filer ned hestens tenner tar man vekk ca,2 år av hestens levetid. Så filing av hestens tenneer skal bare skje når det er nødvendig.  Tenne er et male  og blande redskap.

Salvien 

Blir produsert i spyttkjertlene som ligger under kjeven og kommer ut i munnen. Hesten kan produsere op til 10 liter salvie  Salvien hos hesten består ikke av mye enzymer, men har en smørende effekt. Er med å holde ph balansen i magesekken.

Matten

Fortennene bruker hesten for å rive klippe gress, tungen fører maten opp i gummen til kjevetennene. Når maten kommer inn sendes det et signal opp i hypofysen (en liten del i hjernen) som setter i gang salvieproduskjsonen, (I samme øyeblikk settes tarmene i gang for å bli klar til å ta i mot maten. ) Her blir grsset malt og blandet med salvien. Hesten tygger 73-94 ganger og for i seg  96, gram pr kg i minnuttet.

Dermed hjelper tungen igjen med å føre maten ned i svelget.  Ved hjelp av muskeltrekkninger som er i trupeveggene. Når gresset nærmer seg magesekken åpner den øvremagesekklokket seg opp, dermed føres maten inn i den øvre delen av hestens mage.

Magesekken

Magen er liten og delt opp i to avdelinger. Den første delen har ingen kjertler. eller noen form for beskyttelse mot den lave ph verdien som den andre halvdelen har mye av. dette mellomleddet mellom kjertelfriedelen at magesår oppstår hos hest.

En teor, er at hesten jobber mye mens magesekken er tom og at pepsin og ensymene da smeller mot de ubeskyttete siden og skaper små sår i magen. 

Den andre delen av magesekken er fylt med kjertler. Her blandes enzymer, pepsin og saltsyrer, med maten. Da er selve matnedbrytningen i gang. Pepsin Spalter protoinet i maten, for at Pepsin skal komme i gnag med sitt arbeid trenger den et laft phverdi.  Den lave ph verdien dreper også en hel del bakterier som kroppen ikke trenger. Denne delen går fort og maten blir ført videre nedover til tynntarmens første del …

Tolvfingertarmen

Tolvfingertarmen har utvekster som ser ut som små fingrer som blir kaldt Villys, på den igjen finner fi microvillys og derigjen er det enda mindre microvillys  Dems sin oppgave er å ta opp  her finner man bukkjertelen, den blander in et nøytralt veske som nøytraliserer den lave ph verdien fra magesekken.  . Enzymene i bukkjørtelen er Trypsinsom forsetter nedbrytningen av protoinene, Amylas som spalter karbonhydrater til enklere sukkerarter. Gallen er avfallstoffer fra leveren, men har en viktig sammenheng med fettnedbrytningen hos hesten, for enzymet  Gallanse blir laget i leveren og er med på å Spalter ned fettet i mindre deler og er med å bryter ned fettet.

Hesten tarmsystem er ikke laget for å bryte ned fett i den forstand, siden det ikke er mye fett i gress. 

Tynntarmen forsetter 

Tynntarmen er over 30 meter lang på en voksen (stor) hest. her forsetter selve nedbrytningen av protoinet og fossfor kalcium, til det kommer til grovtarmen. sukkerarter som glukose blir transportert gjennom lymfekjertlene og inn til blodet og transportert til målcellene.  under kontroll av d vitamin og hormonier i kroppen tas kalcium opp fra tynntarmen mens fosfor tas direkte opp.

Grovtarmen/Tykktarmen

Når maten har kommet så langst som til grovtarmen, har mesteparten av protoinene, vitaminenen blitt  tatt opp, bare celllolosen som er oppbygnings matrialet til gresset er igjen. Da er det micro organismene sin jobbå bryte ned. Man kan finne over 40 forkjellige (viss ikke mer) arter. Alle disse microogansimene lever side ved side, også kjent ordtarmflora. Micro organismene lever av restene som tynntarmen ikke kan ta. Hesten utnytter seg ikke av cellelosen direkte. For som micro organismene spiser, produserer de b vitamin som hesten har vanskeligheter med å ta opp og som ikke finnes i dems naturlige omgivelser.

Endtarmen 

Bakteriene som er i tykktarmen vil forbli i tykktarmen mens tarmfyllet dras videre ut. Døde organismer, vil hesten ta opp ogbryte ned med protoinene. 

Endtarmen skjer det opptak av vannet som er tarminnholde Vannet blir ført tilbake til kroppen. ved hjelp av musklaturen i endtearmen former de gjødselen til små avlange kuler.

 Når hjernen fikk første gang bedskjed om at det var mat i munnen starter den en hel del reasksjoner. Først produskjon av salvie, så muskelrefleksene og produksjonen av pepsin og makesyre i kjertlene i andre delen av magen. Hjerne har også sendt ut to forkjellige hormoner, en som starter bukskjertelen for den nøytraliserende effekten i tolvfingertarmen, men også ti leveren for å skille ut gallen til tolvfingertarmen.

The end.

Nb; Fotobildene er copyrighty

Hovens antonomi

bilde er lånt fra nette
bilde er lånt fra nette

For ca 60 millioner år siden levde forfedrene Eohippus til dagens hest. Da hadde hesten 3 tær som kuer har. Utviklingen fra eohippusen er ganske stor. Særlig når vi ser på hovbygningen.

kløvene har grodd i sammen og blitt en negle, men vi kan ennå finne spor av hestens forfedre oppover i beinbygningen. Denne lille arvegrenen er ikke i bruk hos dagens hest, men undersøkelser viser at den heller ikke skaper noen problemer for hesten.

              Hoven

  • Dens funksjoner er:
  • bære hestens vekt
  • dempe støtene
  • blodpumpe for kroppen
  • ungå å skli på marken.

Selve hoven er bygd opp av

Lh@Cafebreak
Lh@Cafebreak

Hovbeinet som er plassert nederst i hoven. Den har samme for somhoven , Selve benet består at en kropp og to hovbeins grenes som er med på rørelsen i hoven.

Strålbeinet: som ligger på baksiden mellom hovbeinet og kronbenet Dette er en ganske liten bein bit. på baksiden av dette benet dekkes den til med den dype bøysenen.

Kronbeinet:  som er plassert mellom hovbeinet/strålbeine, Kotbeinet er det lengste benet og ligger vinklet mot senene.

Ledd

Leddets oppgave er å holde skjellet benene, ligamenter sener i sammen, med en mulighet å kunne bevege seg, men en annen oppgave er å dempe støt og minske friksjonen. Denne oppgaven blir gjort ved at det er ledd brusk som dekker øvre og nedre del av leddet. Leddhullet er fylt med en gulaktig  væske. viss det den er  missfarget kan det være infeksjon som er på gang.

I hesten nedre bein, kan vi finne tre ledd:

Kotledet: Her møtes skenbeinet, kotbeinet og to kotsenbenene. Disse to benene er pyramideformede bein på kotbenes bakdeler. En rad leddbånd holder i sammen benet og gir stødighet, med bøy/streksenen som går forbi kotledet. Gaffelbeinet som har sitt utspring fra bakdelen av kneleddet, fester seg med to grener på kotbenet  en dela  forsetter rundt kotbeinet og strekker seg ned til streksenen på forsiden. Gaffelbeinet og kotleddet gjør en viktig oppgave med å gi støtte til koden og kontrollere strening av leddet ved gjennomtrampen på koten  (Gaffelbeinet har større elastisiteten er større her enn i  senevevet, ettersom at gaffelbeinet er en omvandlet muskel i hestens bein.

Kronledet Her møtes kronbeinet og kotbeinet. dette leddet har lite rørelse i det hele tat og holdes stødig av ulike len bånd.

Hovleddet:  Her møtes kronbeinet, hovbeinet og strålbeinet. det er mange ligamenter og bånd som holder dette i sammen.

Muskler og Sener 

Energien og kraften i bevegelsen kommer fra skjelettmuskelen. Muskulaturen er  “viljestyrt”, (hjerte musklene og tarmmusklene er “automatisk styrt”) Musklene har forskjellige oppgaver. Muskler kan bøyes eller strekkes ut, alt kommer an på oppgaven til muskelen. En muskel brukes til å bøye frembeinet, mens enn annen muskel brukes når man strekker ut forbenet.

I beine er den dype bøysenen sitt utløp ved den dype bøymusklaturen, og fester seg til hovbeinets underside. Ved kotbenet løper denne senen med den ytrebøysenen. Den ytrebøysenen tarter på samme sted som den dype bøysenen, men avslutter og festes i kot/kronbeinet. På fotens bakside ligger det tre ligamenter som holder disse bøysenene på plass. Ringbandet er det øverste ligamentet, x-platten ligger rundt kronnleddet. Tåplattan ligger neders rundt strålebenet, 

Blodkar (Hoven mekanisme virker som en blodpumpe)

Hornkapselen: Den ytterste delen er selve veggen, så kommer Sålen og strålen.  hovveggen mangler blodkar og nerver, derfor kjenner ikke hestene noe spesielt til dette før man har kommet seg alt for langt inn i beinet,

Veggen 

Den er laget av modifiserte epitelceller. Det øverste laget er glasuren. Dens oppgave er å holde området mellom huden og hoven fuktig, slit at det finnes rørelse og det ikke slår sprekker. Dette området er også samme sted som glasuren lages.Hornveggen finnes det lite med rørelse, Den er tykk i tåen , men tynnere på sidene. Hos en frisk hest vil veggene holde en jevn tykkelse.

Undersiden av Hornveggen finner vi lamellhorn. Disse Lamellene sitter tett i tett på innsiden av hornveggen og på indre delen av hoven. Disse lamellene sitter som borrelås. Det finnes en liten friksjon i dette området, men det er ikke mulig å kjenne elle måle dette.  Dette er hvordan selve hornveggen sitter fats på hestens ben.

Veggen er i konstant vekst, dette er hvorfor vi må verke overflødig hov. Dette skjer i kronvulsten.   Den vokser en medelta, 1 cm i mnd. Det vil si at det som er nærmest skoen på hesten din i dag er ca 12 mnd gammelt. Veksten av hoven kommer helt an på hestens helse.

Sålen 

er flaten som hele tiden er mot bakken. Denne er elastisk, så når en hest legger vekt på foren vil sålen kunne utvide seg litt. Den er tykkere ved tåren enn bak.

Strålen:

Detter biten somm ligner på en pyramide under foten til hesten. Den består av baller som er en støtdempende  puter som er avgjørende på hoven`s rørelesemekanisme. Dette er puter av fettvev, når hesten tråkker ned, utvider putene seg for å ta imot støtet og når hesten tar beinet opp fra bakken går de tilbake til sin opprinnelse form.

Kjøtthoven 

kjøtthoven er den øvre delen under hornveggen (som vi ikke kan se) Den består av et stort nettverk av blodkar ognettverk av nerver.

Sømlærhuden

er en smal parti øverst på kronsvulsensom på yttersiden har fine papiller. Som sorger for at glassuren for den næringen den trenger.

 Kronlærhuden

er med å bygger opp hornstøtte i sammen med lamellene.

Lamelllærhuden 

består av lameller som man kan se og ikke se den forsørger for å bygge opp hornstøtte, og den gir næring til lamellhornene.

Sål/stråll huden 

er forent med hovbenets undersiden. og den gir næring til sålhornet. strålhuden gir næring til pappilene

Hovmekanismen

hesten har ikke en fordelt kroppsvekt på beina, forbene tar opp til 60% av kroppsvekten på forbene og 40% på bakbein. Hovene demper 65% av støte i hoveni tra.  når en travhest tråkker ned i et løp, er det sirka et tonn beinet skal holde oppe. Når hesten har en rytter på ryggen skal hesten også bære denne vekten med forbena. dermed er det viktig at skoen passer  hoven, l så at den for utvidet seg.  nå skal vi se på hestens hovmekansime i 5 steg.

1; Hoven lander først på traktene. Som regel lander den på ytre traktene før de indre.

2: Hele er hoven er belastet

3: gjennomtramping i koten med en kraftig belastning. spesielt på kotleddenes støteapparat. Når senen er loddret er belastningen som størst

4: fremdriften har begynt med hjelp av bøymuskulature, på benets bakside

5: overrulligen er den siste steget og tåen slepper bakken, derreter begynner svevesteget.

Det øvre bilde kan du se hvordan hoven legger seg ut, når belastningen er på det største.når belastningen har sluppet går alle deler av hoven tilbake til dens orginale plass og forbereder seg til neste steg.

Historien om Hesteskoen

Skoen til hesten har hatt en langsom, men en stor betydning innen hestesporten. Skoen har en stor betydning, det største oppgave fra starten var å beskytte hoven for slitasje under arbeid. Skoen er i dag blitt et stort hjelpemiddel eks: balanse og avbelaste skader.

Det tyder på at mennesker allerede i Kina på 1100-tallet f.k brukte sandaler som var laget av lær. Men det var ikke før i romertidene vi har funnet bevis på at hestene ble skod med lær. Sandaler eller vekstmaterialer.  Det eldste bilde vi har i dag på skoing av hest er fra en Italiensk mynt fra 300 tallet f.k. ,

Hippo-sandalen er den første skoen vi mennesker har laget. De ble snørt fast med snor eller lær biter. Disse skoene har blitt funnet overalt der romere hadde slått seg ned.Hippo-sandalene var klumpete og tunge, men var laget av det beste jernet på denne tiden.

I Norden ble det brukt tå brodder som ble spikret på plass i tåen. Slik at de ikke skulle skli på isen. De første skoene som ble funnet, som hadde sømmer,ble funnet i keltiske graver (fra 886-911).  Skoene hadde en anelse av tåkappe, men det var ikke vanlig å finne på disse skoene.  Tå kappe, ble ikke brukt regelmessig før på 1800 tallet. Da det ble brukt på tunge Arbeidshester.  “kelter skoen” Ble brukt av vikinger helt frem til år 1000 e.k.   Skoens kjennetegn er : 4 søm hull (runde), og skråe ytterkanter.

Allerede på 1200 tallet fikk sømmene et spesielt hode som ble brukt på vinteren for at hesten ikke skulle gli.

nspankse hesteskoærmere 1300 tallet hadde sømmen utviklet seg til å bli mere firkantet, det var 6 til 8 søm hull, skoen ble lengre enn bredden. Tå delen ble bredere Smalere trakter. Denne skoen er blitt kjent som den “Spanske skoen”.

Veterinærer påvirket skoens utvikling.

Fra 800 tallet var det smeder som tok av seg arbeide for å sko hesten. Uten noen kunnskaper om hovnes atonomi, slik vi vet om i dag. Stort sett ble hoven verket for å passe skoen, ikke omvendt.

I 1700 tallet åpnet en av de første veterinærskolene i Europa.  Da hadde forståelsen om hesten atonomi og rørelse blitt kjent, krevde veterinærene at hestene skulle ha på seg sko som ikke skulle ødelegge hesten bevegelser. Så fra å verke hoven etter skoen, ble skoen tilpaset  hoven.

Det var ikke bare veterinærene som var med å utvikle selve skoen. På denne tiden ble veier hardere og hardere, dermed slet det mere på skoene og høvene til hestene. Dette satt igang en ut prøvelse av forskjellige materialer.

Flere skader kom også med tyngre arbeid og hardere underlag. Dette startet en reise for utviklingen av skoen fra 1700 tallet til dags dato.  Skoene ble tynnere og sterkere, man begynne å se på hestens bevegelse og beinstillinger. Dette har ført til at flere typer sko har sett dagens lys.Flere materialer som plast, aluminium, silikon og jern, kommer inn i bilde.

De siste 100 årene har skoen prosess handlet om å gjøre den bedre, men nye sko dukker opp. Gamle sko blir utviklet. For det å finne en  sko som passer til hovene uten å forhindre hestens bevegelse, er vanskelig siden hoven er så elastisk.

Neste del …..

The  horse shoe  have had a slow but one of great importance in equestrian sport. The shoe has a great importance, the biggest problem from the start was to protect swollen to wear during work. The shoe has today become a major aid eg balance and avbelaste injuries.

It suggests that people already in China in the 1100s fk used sandals that were made of leather. But it was not until Roman times we have found evidence that horses were Skoda with leather. Sandals or growth materials. The oldest picture we have today at shoeing horses is from an Italian coin from 300’s fk ,

Hippo-sandal is the first shoe we humans have created. They were laced firmly with string or leather pieces. These shoes have been found everywhere where the Romans had settled ned.Hippo-sandals were bulky and heavy, but was made of the best iron at this time.

In Scandinavia it was used toe crampons that were nailed in place in the toe. So they would not slip on the ice. The first shoes that were found, which had stitched, were found in Celtic graves (from 886 to 911). The shoes had a clue of toe cap, but it was not common to find on these shoes. Toe robe, was not used regularly until the 1800s. When it was used on heavy Workhorses. “Celt shoe” Was used by the Vikings until 1000 ek Shoe features are: 4 seam holes (round), and inclined edges.

Already in the 1200s got the seams a special head that was used in the winter for your horse should not slip.

The Spanish horse shoe just close to the  1300s had seam evolved to become more square, it was 6 to 8 seam holes, shoe were longer than the width. Toe part was wider Narrower maker. This shoe has become known as the “Spanish shoe”.

Veterinarians influenced shoe development.

From 800’s there were blacksmiths who took his work to shoe the horse. Without any knowledge of swollen atonomi, so we know about today. Mostly became swollen work to fit the shoe, not the reverse.

In 1700 opened one of the first veterinary schools in Europe. Then we had apprehensions about horse atonomi and emotion become known, demanded that the horses veterinarians should wear shoes that should destroy the horse’s movements. So from aching swollen by the shoe, the shoe was tilpaset swollen.

It was not just the veterinary who helped develop the shoe. At this time the roads harder and harder, thus it struggled more on the shoes and hooves of horses. This started an out ordeal of different materials betweens blacksmiths..

Multiple injuries also came with heavier work and harder surfaces. This started a journey for the development of the shoe from the 1700s to date. The shoes were thinner and stronger, you start looking at the horse’s movement and leg positions. This has resulted in several types of shoes have seen todays light. More  materials such as plastic, aluminum, silicon and iron, comes into the picture.

The last 100 years have shoe process was about to make it better, but new shoes appear. Old shoes are being developed. For it to find a shoe that fits the hooves without preventing the horse’s movement, is difficult since the hoof is so elastic.

Next part …..