bilde er lånt fra nette

Hovens antonomi

bilde er lånt fra nette
bilde er lånt fra nette

For ca 60 millioner år siden levde forfedrene Eohippus til dagens hest. Da hadde hesten 3 tær som kuer har. Utviklingen fra eohippusen er ganske stor. Særlig når vi ser på hovbygningen.

kløvene har grodd i sammen og blitt en negle, men vi kan ennå finne spor av hestens forfedre oppover i beinbygningen. Denne lille arvegrenen er ikke i bruk hos dagens hest, men undersøkelser viser at den heller ikke skaper noen problemer for hesten.

              Hoven

  • Dens funksjoner er:
  • bære hestens vekt
  • dempe støtene
  • blodpumpe for kroppen
  • ungå å skli på marken.

Selve hoven er bygd opp av

Lh@Cafebreak
Lh@Cafebreak

Hovbeinet som er plassert nederst i hoven. Den har samme for somhoven , Selve benet består at en kropp og to hovbeins grenes som er med på rørelsen i hoven.

Strålbeinet: som ligger på baksiden mellom hovbeinet og kronbenet Dette er en ganske liten bein bit. på baksiden av dette benet dekkes den til med den dype bøysenen.

Kronbeinet:  som er plassert mellom hovbeinet/strålbeine, Kotbeinet er det lengste benet og ligger vinklet mot senene.

Ledd

Leddets oppgave er å holde skjellet benene, ligamenter sener i sammen, med en mulighet å kunne bevege seg, men en annen oppgave er å dempe støt og minske friksjonen. Denne oppgaven blir gjort ved at det er ledd brusk som dekker øvre og nedre del av leddet. Leddhullet er fylt med en gulaktig  væske. viss det den er  missfarget kan det være infeksjon som er på gang.

I hesten nedre bein, kan vi finne tre ledd:

Kotledet: Her møtes skenbeinet, kotbeinet og to kotsenbenene. Disse to benene er pyramideformede bein på kotbenes bakdeler. En rad leddbånd holder i sammen benet og gir stødighet, med bøy/streksenen som går forbi kotledet. Gaffelbeinet som har sitt utspring fra bakdelen av kneleddet, fester seg med to grener på kotbenet  en dela  forsetter rundt kotbeinet og strekker seg ned til streksenen på forsiden. Gaffelbeinet og kotleddet gjør en viktig oppgave med å gi støtte til koden og kontrollere strening av leddet ved gjennomtrampen på koten  (Gaffelbeinet har større elastisiteten er større her enn i  senevevet, ettersom at gaffelbeinet er en omvandlet muskel i hestens bein.

Kronledet Her møtes kronbeinet og kotbeinet. dette leddet har lite rørelse i det hele tat og holdes stødig av ulike len bånd.

Hovleddet:  Her møtes kronbeinet, hovbeinet og strålbeinet. det er mange ligamenter og bånd som holder dette i sammen.

Muskler og Sener 

Energien og kraften i bevegelsen kommer fra skjelettmuskelen. Muskulaturen er  “viljestyrt”, (hjerte musklene og tarmmusklene er “automatisk styrt”) Musklene har forskjellige oppgaver. Muskler kan bøyes eller strekkes ut, alt kommer an på oppgaven til muskelen. En muskel brukes til å bøye frembeinet, mens enn annen muskel brukes når man strekker ut forbenet.

I beine er den dype bøysenen sitt utløp ved den dype bøymusklaturen, og fester seg til hovbeinets underside. Ved kotbenet løper denne senen med den ytrebøysenen. Den ytrebøysenen tarter på samme sted som den dype bøysenen, men avslutter og festes i kot/kronbeinet. På fotens bakside ligger det tre ligamenter som holder disse bøysenene på plass. Ringbandet er det øverste ligamentet, x-platten ligger rundt kronnleddet. Tåplattan ligger neders rundt strålebenet, 

Blodkar (Hoven mekanisme virker som en blodpumpe)

Hornkapselen: Den ytterste delen er selve veggen, så kommer Sålen og strålen.  hovveggen mangler blodkar og nerver, derfor kjenner ikke hestene noe spesielt til dette før man har kommet seg alt for langt inn i beinet,

Veggen 

Den er laget av modifiserte epitelceller. Det øverste laget er glasuren. Dens oppgave er å holde området mellom huden og hoven fuktig, slit at det finnes rørelse og det ikke slår sprekker. Dette området er også samme sted som glasuren lages.Hornveggen finnes det lite med rørelse, Den er tykk i tåen , men tynnere på sidene. Hos en frisk hest vil veggene holde en jevn tykkelse.

Undersiden av Hornveggen finner vi lamellhorn. Disse Lamellene sitter tett i tett på innsiden av hornveggen og på indre delen av hoven. Disse lamellene sitter som borrelås. Det finnes en liten friksjon i dette området, men det er ikke mulig å kjenne elle måle dette.  Dette er hvordan selve hornveggen sitter fats på hestens ben.

Veggen er i konstant vekst, dette er hvorfor vi må verke overflødig hov. Dette skjer i kronvulsten.   Den vokser en medelta, 1 cm i mnd. Det vil si at det som er nærmest skoen på hesten din i dag er ca 12 mnd gammelt. Veksten av hoven kommer helt an på hestens helse.

Sålen 

er flaten som hele tiden er mot bakken. Denne er elastisk, så når en hest legger vekt på foren vil sålen kunne utvide seg litt. Den er tykkere ved tåren enn bak.

Strålen:

Detter biten somm ligner på en pyramide under foten til hesten. Den består av baller som er en støtdempende  puter som er avgjørende på hoven`s rørelesemekanisme. Dette er puter av fettvev, når hesten tråkker ned, utvider putene seg for å ta imot støtet og når hesten tar beinet opp fra bakken går de tilbake til sin opprinnelse form.

Kjøtthoven 

kjøtthoven er den øvre delen under hornveggen (som vi ikke kan se) Den består av et stort nettverk av blodkar ognettverk av nerver.

Sømlærhuden

er en smal parti øverst på kronsvulsensom på yttersiden har fine papiller. Som sorger for at glassuren for den næringen den trenger.

 Kronlærhuden

er med å bygger opp hornstøtte i sammen med lamellene.

Lamelllærhuden 

består av lameller som man kan se og ikke se den forsørger for å bygge opp hornstøtte, og den gir næring til lamellhornene.

Sål/stråll huden 

er forent med hovbenets undersiden. og den gir næring til sålhornet. strålhuden gir næring til pappilene

Hovmekanismen

hesten har ikke en fordelt kroppsvekt på beina, forbene tar opp til 60% av kroppsvekten på forbene og 40% på bakbein. Hovene demper 65% av støte i hoveni tra.  når en travhest tråkker ned i et løp, er det sirka et tonn beinet skal holde oppe. Når hesten har en rytter på ryggen skal hesten også bære denne vekten med forbena. dermed er det viktig at skoen passer  hoven, l så at den for utvidet seg.  nå skal vi se på hestens hovmekansime i 5 steg.

1; Hoven lander først på traktene. Som regel lander den på ytre traktene før de indre.

2: Hele er hoven er belastet

3: gjennomtramping i koten med en kraftig belastning. spesielt på kotleddenes støteapparat. Når senen er loddret er belastningen som størst

4: fremdriften har begynt med hjelp av bøymuskulature, på benets bakside

5: overrulligen er den siste steget og tåen slepper bakken, derreter begynner svevesteget.

Det øvre bilde kan du se hvordan hoven legger seg ut, når belastningen er på det største.når belastningen har sluppet går alle deler av hoven tilbake til dens orginale plass og forbereder seg til neste steg.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s