Temperaturregulering hos hesten.

Photo; holje.photo@gmail.com

Hesten min fryser så lett, derfor bruker den 150g dekken i 15 varmegrader. 

Eller…

Det var så kaldt på morgningen i dag, så jeg pakka inn lille gullet mitt, samtidig som jeg ga dem mat!

Vi har flere grunner å pakke inn hestene våre, enn vi har hjerneceller som svirrer i hodene våre. Mange kan faktisk gå under nød og neppe. Men de fleste grunnene til vi pakker inn dyrene våre i “fancy” tepper, er ikke vanntette. Både for hesten skyld og den påvirkningen vi gjør på hesten naturlige adferd finnes det egenlig ikke så mange grunner til at vi skal pakke dem inn. Men ja det finnes unntak og dem skal vi komme til, men først la oss se hvordan termoreguleringen virker hos en hest.

Hva er viktig for hesten i korte trekk: 

Hester er og forblir flokkdyr. Dette er noe som mange har oversett i flere år. De trenger alt som følger med å være i en flokk. Tryggheten, sosialiteten, pels stell og kommunikasjonen, det er ikke nok for hester å kunne se andre hester. Det kommer frem tydelig at hester som mangler den sosiale delen av å være i flokk har uvaner som ikke finnes hos ville hester. Veving, luftslukere, krybbe-biting er bare noen av uvaner som vi kan påføre hesten.

Hesten Spiser opp til 16-18 timer i døgnet. En hest er laget for å spise lite men over lengre perioder. Hele tarmsystemet er lagt opp helt annerledes enn hos kjøttetere.   De spiser først og fremst gress, urter og planter. Havre, kli og pellet er ikke normalt for en hest å livnære seg på.  Tarmsystemet er en stor del av hestens Termoregulering,

Dette er hoved forskjellen mellom mennesker og hestens varmeregulering i kroppen

Bevegelse er også en viktig del av dagen. Hester kan gå mellom 16-40 km vær dag. Når de går i flokk er det ikke bare vandringen som er med på å produsere varme i kroppen, men også alle aktiviteter som skjer i flokken. Rang ordningen, lek, spising, kløing osv… Hesten muligheter å bevege seg fritt gjennspeiler seg veldig i hestens helse. Når en hest står mye i boksen, forhindrer man hesten naturlige blodpumpe til å virke optimalt. Hestens høver er en viktig del, for å få hele blodomløpet til å virke maksimalt. Beina er de punktene på hesten som for minimalt med blod, så ved bevegelse pumper høvene blodet videre forstere og nytt blood med næring kommer frem foretere rundt i kroppen. Dette er en av grunnene til at hester hovner opp i beina om natten, men er like fine etter å ha skrittet i 5 minutter.

Det er nå du skal gå ut og måle hvor stor hage hesten din får lov å bevege seg på, vær dag!

Frisk Luft, dette har kanskje ikke en direkte sak med termoreguleringen, men like vel viktig. Hestene har ganske sårbare luftveier. Det vil si at prestasjonen kan gå fort ned viss det er dårlig med lufting i stallen, ved transport og støv.

Ja, Det er forskjell på hesteraser, men den er ikke like stor som du tror! 

Selv om det er forskjell på rasene, er det faktisk ikke så stor forskjell like vel. Termoreguleringen funker likt på en Araber som på en Islandshest.

En Islandshest har større fettlag enn Arabere, men det vil ikke si at Araber hesten ikke vil klare norsk klima uten dekken! Hester som alle andre arter tilpasser seg klimaet de lever i. kort og greit forklart; ” Hestens gener “leser” miljøet utenfor kroppen, og begynner forandringen som må til for at hesten skal leve” Dette skjer ikke over natta, men hesten overlevelse instinkter er med på å gjøre en forskjell.

Dette vil si at en Araber som kommer fra Dubai til Norge på midt på vinteren, kanskje vil trenge hjelp fra oss mennesker for å overleve til kroppen har regulert seg til det nye miljøet, slik vi forbereder konkurranse hestene våre til  å klare varmen når vi skal korkkurene i Dubai . Men det vil også si at en Araber født i Norge, kanskje ikke fryser like mye som du tror.

Så hvordan holder hesten varmen?

Vi vet med sikkerhet at alle varme blir produsert helt nede fra cellenivået, dette gjelder de fleste àrter.  vi vet at hester spiser mesteparten av døgnet. Det som kan være vanskelig for mennesker å forstå, er at hester produserer store mengder varme som hesten må bli kvitt når hesten spiser.

Som er utenkelig for oss mennesker. For når vi spiser, kan vi begynne å fryse ganske fort. Grunnen er at  blodet samler  seg i magen, for å kunne fordøye maten. Men slik virker det ikke hesten….  

Når hesten begynner å spise starter en hel del prosesser i kroppen. Den er ganske langsom og krever mye muskler for å få maten gjennom hele prosessen. Muskulaturen rundt alle tarmene er ganske store og produserer mye varme som sprer seg i hesten kropp, og holder blodsirkulasjonen varm og gående.

Det sies at hesten bruker 24 timer fra den spiser 1 kg høy til den kg har gått igjennom hele systemet og kommer ut på den andre siden.

Så en hest vil produserer ganske mye varme gjennom hele året, bare ved å stå stille og spise hele døgnet. Men ved å gi hesten mat fire ganger om dagen, så står hesten å kjeder seg når høyet er borte. Enn hest vil aldri sulte seg selv, mer enn et par timer om dagen.

Selv om hestens tarmsystem er ganske kompleks og mye skjørere enn andre dyr, så  klarer den å produsere og ta opp den næringen den trenger. Viss den har tilstrekkelig med tilgang til mat av god kvalitet.

I samfunnet vårt i dag er vi kjent  for store serveringer til hesten tre til fire ganger om dagen. Helst kjører vi på med kraftfôr som hestens tarmsystem ikke klarer å fordøye. Men det hesten faktisk lever av for de minimalt av. Dette har ført til problemer hos hestens tenner, mage og tarmer. Særlig er de mest synlig hos sportshester som har større press en andre. 

Photo; holje.photo@gmail.com

Hestens hårlag og huden er en viktig del av isolering og regulering av varmen hos hesten! Hester bytter pels etter årstidene. Vinterpelsen er lengre og tykkere enn den korte glatte sommerpelsen. Sommerpelsen begynner allerede å vokse i Desember måneden.  Noen begynner tidligere og andre seinere. Grunnlaget for vinterpelsen begynner å legge grunnlag i Juni/Juli mnd.

Du kan selv finne ut når hesten din begynner å legge om pelsen. Når hesten din begynner å røyte, har omleggingen av pelsen begynt.

Pelsen er hestens beskyttelse mot kulda. Pelsen er med på å holde hesten også tør helt innerst mot huden. Hesten regulering med å “lufte pelsen” er også måten som hesten har utviklet for at pelsen skal kunne tørke fortere etter å ha blitt våt.

Ved hår røttene er det festet små muskel fiber som er med på å løfte og senke hårstråene rundt om på hele kroppen. På denne måten reguleres varmeutslipp og hestens isolering mot kulde og regn.  De står også for for hvor mye luft som skal komme imellom pelsen.

Huden står av forskjellige lag, slik som hos mennesker. Og akkurat som hos mennesker har huden disse hovedoppgavene; Produsere D-vitamin,isolere,  beskytte mot infeksjoner og innvoller.

Hovedforskjellen på dyr og mennesker, er av vi ikke har pels

I huden finner vi  blodårer, (denne funksjonen virker akkurat som hos oss mennesker)

Når kroppen blir overhette vil kroppen åpne disse blodårene slik at blodet kommer opp mot den kalde overflaten og slippe ut varmen ut av kroppen. Hos hesten vil også hårene heve seg for å få større luftinnstrømning. Viss luftinnstrømningen ikke er nok vil svettes kjertlene sette gang fordampning gjennom huden for å kjøle ned kropptemperaturen.  Svettekjertlene avslutter prosessen når hestens normal temperatur innvendig er oppnådd.

Instinktet hos hesten burde ikke bli undervurdert. En svett hest vil søke opp et sted hvor det er luftig slik at pelsen kan tørke fortere, uansett sommer eller vinter.

Når Kroppen skal holde på varmen vil kroppen snevre inn disse blodårene og trekke dem dypere inn under huden. Slik at varmetapet blir minimalt. I røttene er det noe som heter talgkjertler. Disse kjertlene produserer talg, til pelsen. Talg er med på å lage isolasjon i pelsen. Den blir ikke vasket vekk av vann, men av såpe. Derfor er det viktig å ikke vaske hesten med såpe om det ikke er nødvendig. Ved kulde vil muskulaturen i hårrøttene sette opp pelsen, for å lage en friksjon og isolere kroppen videre.

Hestenes instinkt for å overleve går langt foran, oss mennesker. Hester vender rumpa si imot regnet, om de ikke har søkt ly i skur. I flokk vil hestene stå hverandre nær gjennom regnværet for å isolere hverandre mer.

termoregulering2

Bevegelse er også med på å regulere varmen i kroppen på hesten gjennom muskelarbeid.

Advertisements

One thought on “Temperaturregulering hos hesten.”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s