Saphira, is back?!

Etter 7 mnd fri har saphira begynnt så smått å bli bedre i kroppen. Så i dag ble det en liten test, for å se hvor hun ligger. Så vi tok oss like godt en lett joggetur.

I hagen har hun løpt og bevegd seg riktig og mykt de siste tre mnd, så vi har ventet til å sette på vognen til all isen var vekk fra banen.

Dagens lille tur, ble energisk. Hun viste godt fremgang smidighet og smerte fri bevegelser. Ivrig som hun var, holdt hun en sterk kontakt og viste tydelig at hun mentalt er klar for å komme tilbake til trening.

 

Søsteren derimot skal komme sterkt tilbake! Treningen starter opp til uken. Vi håper å se henne tilbake på banen i slutten av mai starten av Juni!

Folkeheste Jarsberg; La Reina

Fakta om Folkehesten. 

Folkehesten blir arrangert for 3 år på rad i regi av DNT og hovedbanene rundt om i landet. Vær hest finnes det 1000 andeler som blir solgt for 399.- pr. andel. Her kan ALLE bli hesteeier for et år.

Andeler for man kjøpt Folkehesten.no, på den travbanen, eller hos den lokale travlaget/Foreningen i ditt distrikt.

Hesten kriterier er at den skal være sunn og frisk. ikke overgå en innkjøp sum på  150 000 kr. Den skal være Norsk oppdrett og ha kriterier for å kunne starte.

Her Handler det ikke om før kunnskaper eller spille kunnskaper, men muligheten å eie en andel (eller flere) av en lokal hest som vil stå hos en Lokal Trener, dette året!

De forskjellige banene vil invitere andelseierne på løpsdager og arrangementer, gjennom året. slik at alle kan få gleden å møte hesten og se den gå løp.

logo

Det er en intern konkurranse mellom alle folkehestene rundt om i landet.

Konkurransesesongen pågår fra 20. januar og til ultimo november. Endelig sluttdato vil bli offentliggjort før sesongen tar til.
Stallens hest får poeng basert på hvilken plassering den har oppnådd i de løp den stiller opp i basert på følgende regler:

1.plass = 15 poeng
2.plass = 11 poeng
3.plass = 7 poeng
4.plass = 6 poeng
5.plass = 5 poeng
6.plass eller dårligere = 3 poeng

Om førstepremien i løpet er på 40.000 kroner eller mer, får deltagende hest doble poeng. Om førstepremien i løpet er på 200.000 kroner eller mer, får deltagende hest triplet poeng.

“Den stallen som oppnår flest poeng i løpet av sesongen blir Folkehestligamester 2016. Den vinnende stallen får 100.000 kroner i form av et opplevelsesarrangement gitt av sin lokale bane.”

 

Team Tengsareid

La Reina, Åsbjørn Tengsareid og stalljenta , Photo; holje.photo@gmail.com
La Reina, Åsbjørn Tengsareid og stalljenta , Photo; holje.photo@gmail.com

Åsbjørn Tengsareid er årets Travtrener for Stall Jarslberg. Han flyttet ned til Vestfold for to år siden. Han har sin hovedbase på Granum gård, i Sandefjord

Med han har han sin samboer og stalljenta som er folkehestens stalljenta, Linda Bø.

Dere kan følge med på hva som skjer i stallen på facebookside Stall Jarlsberg og på Team Tengsareid .

 

Stall Jarlsberg; La Reina

La Reina,, Photo; holje.photo@gmail.com
La Reina,, Photo; holje.photo@gmail.com

Dette er en liten hoppe med all kapasitet i verden. Hun er 4 år og har total 22 løp 6 seire, andreplasser, 5 tredjeplasser og 5 øvrige plasseringer.

Totalt har hun opptjent Kr. 183.000, en personlig rekord *16,2M – (4)*13,9aK. Hennes siste løp før året var på Forus, der hun tok 4.plass med den nye travtreneren i sulkyen!

La Reina er etter den amerikanske avl hingsten Pine Chip (US) 09,6a.  og moren La Nina 12,2 a. (E;Super News (US))

Vi gleder oss til å se Denne dama på banen i 2016.

For mer informasjon og videre resultater kan dere finne på Travsport.no sine sider om La Reina

Da gjenstår det bare å si, må den beste folkehesten vinne! 

 

 

Å selge den store drømmen

 Photo; holje.photo@gmail.com

Hadde det gjeldt penger, hadde vi ikkedrevet med hest. -Haugen

Det er viktig å tenke nytt under nedgangstider. Det er en dyr hobby, men innholdsrik hobby. Ved god markedsføring og oppdateringer fra oppdrettere, trenere, sportskanalen, har sporten en sjanse å overleve det meste. Det som forhindrer oss, er at ingen samarbeider.

Det er ikke bare i toppen av isfjellet som drar den andre veien enn resten av sporten, men de som er grasrot andelen jobber ikke så forferdelig hardt de heller! Hestesporten i Norge er ganske avhengig av hverandre, men ingen ser ut til å begynne å trekke i tråder som kan føre alle sporten i sammen.

Trav og Galopp sporten er et eksempel på to parter som prøver å jobbe i sammen for å dra lasset, men ennå gnåler travfolket om at Galopphester ikke skal bli vist på Bjerke under klasseløp Auksjonen.

Hvorfor skal de ikke det? Det er ikke 150 Galopp hester som blir vist! 2015 var det 14 stykker. Norsk Avl på galopp siden er ikke stor, og vi for støtte hverandre så godt vi kan.

Husker du hvorfor du startet med hest?

Photo; holje.photo@gmail.com

Å få nye eiere er vanskelig. Uansett hestesport så er det ikke for å bli rike over natta. Det er spillet, utfordringen, fremgang, engasjementet og ikke minst dyret. Som for oss til å stå opp tidlig på morgningen og dra oss gjennom gjørma gjennom hele dagen.

Men vi skal ikke selge det daglige stellet, de lange timene og sårbehandlingen. Vi skal få med eiere inn i varmen, med utsikten over konkurransefeltet. Vi skal få dem til å ta med de store prisene hjem fra utlandet, bygge opp sporten rundt norsk avla håp.

Ponni galoppen og Ponni travet er noe av den beste rekrutteringen, ikke bare det, men også en god måte å få ungdom til å bruke tiden til noe mer fornuftig enn å henge i gata.  Flere og flere steder i landet har det blitt bygd opp gode skoler og faste dager i uken når de møtes. Men ennå henger mange baner etter. Dette er en sunn hobby, for både store og små.

Photo; holje.photo@gmail.com

Det å få inn eiere er kanskje ikke like enkelt!

Men her må ALLE led i sporten jobbe i sammen. En trener og oppdretter har mye i felles, begge to skal selge en og samme drøm. Det begynner på stutteriet, der hoppa har født den nye stjernen. Som ingen vil se utenom de som jobber på stallen.Photo; holje.photo@gmail.com

Oppdrettere må få mer kontakt med trenere og tidligere eiere som nye. Inviter dem på åpen dag, ta med hele nabolaget i slengen, kanskje bærer en nabo en drøm å eie en travhest eller galopp men ikke tror han kan ha råd til dette? Plukk ut en åring og selg deler av den hesten på den dagen og promotert den treneren som skal ta med denne hesten til skyene.

Trenerne burde også ta kontakt med oppdrettere, ta med både gamle og nye eiere rundt om i landet for å se på de nye åringene. De burde tilby reiser til utlandet “ta med en venn” la dem oppleve Frankrike, Svergie, Usa på sitt beste. La dem få oppleve en liten smakebit fra andre deler av verden. Photo; holje.photo@gmail.com

Bruk kunnskapen deres til å selge dyrene, la dem få være med. La dem se litt på eksteriør på hesten,  blods linja og resultatene av foreldre og søsken. Men husk at det er individet som dere skal selge. Dere skal selge individets fremtid.

følg opp nye eiere som gamle, la dem få noen bilder av unghestene som de så på i våres, Oppdater hjemmesidene om hva som skjer hjemme med trening og løp. E-mail, websider, sms, msm, facebook, skype og andre verktøy…bruk dem.  Inviter til en fest på Bjerke for alle eiere under storløpene, Auksjonene og andre happeninger som kan føre til at de vil ta med seg venner som igjen blir interessert å bli med.

Være ærlig mot kunden gjennom hele prosessen. viss det skulle vise seg at rønken avslører en skavanker så få dette frem først som sist! Dette tjener alle på i lengden. Hestesporten har gang på gang gått på media smeller om dårlig forhold. Bygg opp tilliten, vær ærlig og legg frem ting slik de faktisk er.

Hestesporten under samme tak! 

Hvilken muligheter har vi i fremtiden, ved å trekke inn forskjellige hestesporten under samme tak? Få både ryttersporten og kjøresporten til å se fremover i en og samme retting? Finnes det muligheter der vi kan hjelpe hverandre mot en fremtid hvor vi alle kan dele arenaen?

For viss vi begynner å se oss litt rundt så er alle ganske avhengig av hverandre. Veterinærer, hovslagere, trenere, oppdrettere, arenaer, amatører og spillere. Alle henger i sammen for hestesporten. Norge er et lite land, og alle strever for en og samme ting å overleve.

Jeg må innrømme jeg er lei av å høre på ride jenter som utøver negativt omdømme om trav og galopp sporten, lei av å se at de som sitter i toppen utøver en praktik som ikke stemmer med hva grasrota ønsker. Eller Grasrota som sitter og slurver med leppa på facebook sidene, uten å ta det videre inn i lokal styret som kan få gjort noe.

 Dette er hva vi ikke trenger!

Stiftelsen Norsk Rikstoto

Stiftelsen Norsk Rikstoto
Norsk Rikstoto er en frittstående, næringsdrivende stiftelse som ble etablert 24. september 1982 av Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Jockeyklub (NJ). Stiftelsen har et overordnet ansvar for all totalisatorvirksomhet og en overordnet økonomisk styring av hestesporten.

Norsk Rikstotos vedtekter finner du her (PDF-format).

Visjon
”Norsk Rikstoto skal skape spenning og underholdning i hverdagen for folk flest”

Formål
”Norsk Rikstoto skal være en vesentlig bidragsyter til å sikre utviklingen av hestehold og hesteavl i Norge.”

Norsk RiksToto er en frittstående stiftelse som ble etablert av det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklubb. Dette firma skal ha en overordnet økonomisk styrking av Norsk hestesport. Altså til ALL hestesport. Ikke bare trav og galopp, men hvor mange i dette land vet at trav og galopp er med å produserer penger til dem egne relevante sport? For det virker ikke som at de rideutøverne som sier at travhester blir mishandlet vet at det er de travhestene som holder dem egne sport gående her i Norge!

Rikstot har kanskje noe å jobbe med her. Kanskje det er på tide å legge frem hva de tilbyr hestesporten i en helhet til hestesporten. Hvor legger de pengene? Eller er det slik som de tror at det er en brøkdel som kommer tilbake til travsporten og resten går i lommene til de administrerende?

Det Norske Travselskap sliter også med ryktet om at pengene forsvinner. premiene blir mindre, det blir dyrere å starte. Baner som har jobbet seg opp og frem blir truet med å lagt ned.  Mens lønningene øker hos de som sitter i toppen av selskapet. Tvilen ble ikke noe bedre da Vår-konferansen ble avlyst og ikke gjennomtatt senere på et bedre tidspunkt i år.

Dette er også ikke bra reklame for hestesporten….

I bunn og grunn må vi alle skjerpe oss. De som sitter på toppen av isfjellet og til oss som svømmer i gjørma for denne sporten. Vi må finne en vei tilbake da sporten handlet om sporten, spenningen, spillet og samarbeidet!

 Photo; holje.photo@gmail.com

PS; Må også legge til, På den andre siden av damen (USA) står det to stjerner fra Norge. Papagayo E. (made in Norway) og B.B.S. Sugarlight (Norsk Eid og Trent) klare for å invadere amerikanske banene, den 10. Oktober Les mer 

Hvordan påvirker vi den fremtidlige hest?

Photo; holje.photo@gmail.com
Photo; holje.photo@gmail.com

Epigenetikk er det nye begrepet innen for genetikk. Ordet beskriver som et orkester av celler. Alle celler har sin oppgave, noen skal bygge hover andre skal danne hjerte osv. Disse cellene kan slås av og på etter som det trengs. Dirigenten av orkesteret er miljøfaktoren. Føllet blir allerede påvirket av miljøet allerede i foster stadiet, viser nye studier.

Stemmer dette, har oppdrettere mye mer å si i føllets utvikling. De har da allerede i fosterstadiet muligheter å gi ytre påkjenninger for å få frem det beste resultat som mulig, hos føllet

Det er mye i fosterstadiet som kan innvirke på fosteret selv livskvalitet og den etterkommere. Alle faktorer har noe å si på utviklingen alt fra hvilken hoppe du velger, hingst, foring rutiner, foret kvalitet, underlaget til moren? Dekken bruk, vannkvalitet, luftkvalitet alt mellom himmel og jord og helt inn til den enkle atom har noe å si.

Dette evne tar for seg et stort område, dette gjelder ikke bare hest, men alt fra bakterier til mennesker, planter og andre livs forholder. For meg blir det alt for mye å skrive om, viss man skal ta fatt i alle mulighetene av variasjoner som kan ha noe med miljøpåvirkning av celler og gener. Derfor blir det bare tatt opp noen eksempler, som vil gi deg en ide .

Forskere har kommet frem til at mennesker er ganske sårbare rundt en alder av 10 år. Dette kan henge i sammen med at kroppen i denne perioden begynner med produksjon av hormoner. Dermed kan genene være lettere påvirket en til vanlig hos mennesker.  Det hevdes at enn genetisk forandring ikke behøves å synes før flere generasjoner fremover. Mens andre miljø påvirkninger kan synes allerede ved første avkom.

Dette skal faktisk være ganske logisk, for at den enkelte rase skal kunne overleve miljøet den blir født inn i. Noen kan til å med forandre den genetiske koden bare ved å skifte miljøet rundt seg. Padder har denne egenskapen, der de kan bytte farge ut i fra miljøet.

Da kan man se seg litt om, hva gir du hoppa under drektigheten? Og hvilken påvirkning kan det gi forsteret i fremtiden?

Forskningen har vist at mennesker som har sittet foran tv i hele sitt liv kan påvirke genene. Ved å begynne å trene kan du gi avkommet nye forutsetninger til å bli mer sporty av seg.

Kan dette motivere oppdrettere til å opprettholde både hingsten og hoppas kondisjon, selv om det har lagt løp skoene på hylla?

I våre celler kan vi finne celler som ikke er fra mennesker, eks ris, korn og bakterier. Dette er ting som vi mennesker for i oss når vi spiser og som er en naturlig del av evaluasjonen. Vi kopierer/tar til oss deler av celler som vi kan kalle informasjons celler.

Denne evaluasjonen har vært en naturlig gang for all dyreliv, og er med på utviklingen, men da kan vi spørre oss, hva er konsekvensene ved å spise  mat som er genmanipulert? Brus, fett og andre unaturlige ting som vi putter i oss? 

Ikke minst hva vi velger å gi hesten som ikke kan velge selv?

Hestenes termoregulering (kommer senere) er en ting som vi mennesker kanskje ikke er full klar over. Daglig er det  flere tusen mennesker som pakker på hestene klær for de selv fryser.

Hvordan tror du, vi påvirker hestens genetikk, ved å sette på dem dekkene de i utgangspunktet ikke trenger?

Sukker er noe hester ikke trenger i utgangspunktet, men vi gir dem store tilgang til fruktsukker som hesten ikke er laget for å fordøye. Samtidig som vi forurenser hestenes tenner i større grad. NB; Husk at naturlig hestegodt, frukt ala tørka banan, epler også gjelder her!

Vil dette ha noe å si for den kommende generasjonen?

Vi vet mye om hvordan hestens anatomi og fysiologi, vi vet hvordan de klarer å produsere vitaminer i kroppen uten å få tilleggs fòr.

Men hvordan påvirker vi hesten kropp og funksjoner når vi gir dem mer tilleggs fòr som de ikke trenger, eller som ikke er naturlig for dem videre?

Når trenger hesten egenlig dekken?

Som regel prøver jeg å unngå å bruke dekken på hesten. Noe som er ganske lett i mine øyne når hesten er en hobby hest. Særlig her på Østlandet trenger vi egenlig ikke å bruke dekken til alle årstider. Photo; holje.photo@gmail.com

Fakta; En hest trenger ikke dekken for å holde seg varm så lenge den har de naturlige delene som flokken, et sted å søke ly, god helse  og at pelsen er i behold. (ikke barbert)

Men når trenger en hobby hest dekken? Etter forskning så er det en kombinasjon med været som hesten trenger dekken om den ikke har et skur å søke ly. Det er når det blåser skarpt og regner (ikke snø vær).

En aldrende hest trenger også dekken. Dette er logisk i form av stive ledd og større varmetap av eldre hester.

Men utenom disse to grunnene trenger ikke hobby hester dekken. For ikke skal de prestere i større grad, og termosreguleringen hos hester med vinterpels/sommerpels er nok. Ikke er det noen grunn å barbere en hobby hest (i grunn er det ingen grunn å barbere noen hester, utenom latskap og utseende  grunnlag .)

Spørsmål; Hestedekken Koster fra 399 – 4600 kr, hvor mye penger bruker vi på dekken, som er unødvendig?

Konkurranse Hester 

Vi barberer hesten vi begynner tidlig for å unngå at hesten skal få vinterpels. Mange av grunnene er at det tar litt tid å få en hest til å tørke om vinteren etter trening. Mye av grunnen er at det ikke finnes noe i nærheten av gjennomstrømning av kald luft i en varmstall. Dette forhindrer hesten å få tørka pelsen fort. særlig når vi legger på tepper over tepper, slik at de ikke for opp pelsen og sluppet ut fuktigheten i pelsen. Photo; holje.photo@gmail.com

Så da tar vi en lett løsning, vi barberer!

Den beste løsningen er faktisk å la dem gro vinterpels, og sleppe dem ut. La pelsen tørke naturlig, noe som går fortere.

Fakta; Unghester 1-2 år trenger å bli tørre, da kroppen ennå er sensitiv til forandringer. Men du behøver ikke å barbere dem. Det hjelper å tørke med et håndkle og ikke sende dem ut gjennomsvette.

VinterPels ser ikke bra ut. De fleste ser ut som hår baller fra Oz. Det blir jo noe jobb også med å pusse dem og passe på sår som dukker opp under pelsen! Når våren kommer vil det bli litt jobb i to uker for å få av all håret. Men det kan hende at det er vært det.

Viss man ikke ønsker lang vinterpels, så anbefaler jeg å bruke dekken, ikke barbering. Heller ha litt pels en ingen ting i det hele tatt. Nå finner du dekken som du kan slenge på en våt hest, og tørker pelsen mens selve dekkene holder seg tørt, noen kr ligger det i slike dekken, men det er bedre enn å ha tusen dekken til samme pris og en barbert hest!

lilly 06.01

Min aktive traver vil bruke 150 gram dekken gjennom vinteren som puster. De dagene det ikke snør eller regner vil hun ikke bruke dekken ute, så lenge tempraturen ikke overstiger 28 kuldegrader. hun står i varm stall og vil ikke bruke dekken inne. Grunnen til at vi skal bruke dekken er at hun har veldig stor forbrenning og vi sliter med å holde vekten hennes under trening, dermed blir vi nødt til å passe på at hun ikke bruker for mye forbrenning på å tørke seg selv under de kaldeste/våteste dagene!

Min avls hoppe skal vi prøve å få bedekt i Mars, så hun vil gå uten dekken til desember så vil hun få på seg regndekken 150 g og lysebehandling vil begynne. Inne vil hun begynne med dekken rundt samme tid.  Så for vi se om vi klarer å få første brunsten i februar!

Så i år trenger jeg tre dekken til mine hester. Et innedekken og 2 regndekken begge 150 g.

Tilbakesteg for Saphira / A back Step for Saphira

I April/MAi så løsnet alt for Saphira, alle muskul problemer var borte. hun har vokst og jevnet seg helt ut. Slutten av Mai , bestemte jag og min samboer, at vi skulle ta henne med på Jarlsberg for å trene. Ikke hurtig, men la henne få komme seg på banen for å strekke litt på beina, la henne se andre ting. Bare for å kjenne på kroppen og hvordan det sto til. SÅ BRA føltes det da…..

Men… Så gikk hun rett på en smel! Vi kom på Tirsdag 2 Juni. kom jeg på stallen for å trene, men damen var da hoven i begge bakbeina, jeg tenkte som så å ta med henne ut for lett jogg og mest skritt, for de virket ikke ømme.

Jogg kunne vi glemme, alle beina gikk i hytt og pinne, eneste gangarten hun ville gå i var galopp, så den treningsøkta ble 5 min! Vi ga henne et par dager fri, men hun ble bare stiv, så vi forsatte med bakke arbeid, longersjering og skritt, men etter to uker ble det ingen forandring, og kroppen var ikke det samme.

Så før denne helgen fikk vi besøk av en akupunktør som virkelig Kunne sakene sine. Da jeg kjørte henne i dag var alt fra skuldrene til halen tilbake i normal “mode” Men ikke fra skuldrene og frem til mulen!

Hun hopper ennå med forbeina! Nikker med hode, ønsker å gå fremover, men det funker dårlig!!!

Da blir det veterinær besøk på Mandag! så da er spørsmålet

Knær? Hov? eller hele rørelse apparatet?

Denne damen skal virkelig ta meg igjennom det fleste hakene med å ha hest, men lærerikt bli det;)

One step back!

In April / May so loose everything for Saphira, all Muskul problems were gone. she has grown and evened out completely. The end of May, decided to rush and my boyfriend, we'd take her on Jarlsberg to train. Not fast, but let her get on the field to stretch a bit of walking, let her see other things. Just to know your body and how they were. SO GOOD felt when .....



But ... So she went right on a melting! We arrived on Tuesday, June 2. I arrived at the stables to train, but the lady was then swollen in both hind legs, I thought, to take her out for easy jog and most steps, for they did not tender.



Jog could we forget, all legs went at random and stick, only gait she would go in was a gallop, so the workout was 5 min! We gave her a couple of days off, but she was just stiff, so we continued with ground work, longersjering and steps, but after two weeks was no change, and the body was not the same.



So before this weekend we were visited by an acupuncturist who really Could their cases. As I drove her today was everything from shoulders to tail back to normal "mode" But not from the shoulders until the muzzle!



She jumps yet with front paws! Nod your head, want to move forward, but it works badly !!!



Then it becomes a vet on Monday! So then the question

Stifle? Hof? or all emotion appliance?



This lady should really take me through the most difficult to have horses but I learn

PS; I Really need to get some equipment, So I know what it`S or not!

Jarlsberg Travbane 2 gang/Jarlsberg Racingtrac the 2`th time

Vi har tatt med Celestine på Jarlsberg nå to lørdager på rad. Så hun for trent på en løpsbane med ypperlig grunnlag.

Må jo sies at den første gangen hadde vi søle opp til hovranden. Den andre gangen var forholdene mye bedre.” 

Vi har ikke gjort noe alvorlig forsøk på å slo noen sin rekorder, på disse treningene. Jeg selv starter ganske ferskt på banen, og Celestine var jo de  første trenings øktene, vekk fra sitt nye hjem. Hun oppfører seg ganske bra til å være det individ hun er hjemme.

Som en uerfaren liten pøbel som ikke kan stå mer en fem minutter, alene uten å falle inn i en sovende transe, eller bli full av mange ideer om hvordan hun skal gjøre dagen mer spennende for meg og de andre hestene.

Så står hun som et tent lys, skuer over heste ringen på Jarlsberg. Klart som et egg, når vognen kommer på. Så hun har forstått hva jobben dreier seg om.

Godt å se at “lillesøster” har også forstått hva ting krever, for å  å så komme hjem, til den lille flokken sin og nyte resten av dagen på beite i solskinnet!

Til nå har Celestine fått lagt på seg litt, det hjalp  henne å komme til en mindre flokk, og muligheter å hvile i egen boks (når det trengs)  og spise maten i fred. Få litt fersk gress på dagene med søster som støttespiller!

 Jarlsberg Racingtrac the 2`th time

Celestine have been training  on the racing track for the 2 th time in a row. Where the ground are a little better than on the track at home.

“I have to admit that the first trip, we all had mud up on our ankle. The 2`th time was better!”

We did not do any attempt to score a new record. This was training for both me and Celestine. Since I am new on the track, and Celestine still are a young horse. This was the two first training session, away from her new home alone. So we did not go so fast or any hard training, that we will start on, nest week!

She behaved quite well, and to be a “little sister” acing at home, she was quiet and calm the hol trip, more alert, but did not do anything stupid.

From how she act at home, like a restless and sleepy girl, she was just perfect both times at the track!

At the trac she was standing like a light, looking on the open space between the barrens and the racing track. In the moment we was home she was back to her old self;)

Until now Celestine have put on some weight, It have help to come back to a smaller barren, whit her own box and paddock where she can eat alone, then been on the field whit her sister after the meals.

The training time was

First time 1.40-2200

Second time 1,30 -2500


	

Temperaturregulering hos hesten.

Photo; holje.photo@gmail.com

Hesten min fryser så lett, derfor bruker den 150g dekken i 15 varmegrader. 

Eller…

Det var så kaldt på morgningen i dag, så jeg pakka inn lille gullet mitt, samtidig som jeg ga dem mat!

Vi har flere grunner å pakke inn hestene våre, enn vi har hjerneceller som svirrer i hodene våre. Mange kan faktisk gå under nød og neppe. Men de fleste grunnene til vi pakker inn dyrene våre i “fancy” tepper, er ikke vanntette. Både for hesten skyld og den påvirkningen vi gjør på hesten naturlige adferd finnes det egenlig ikke så mange grunner til at vi skal pakke dem inn. Men ja det finnes unntak og dem skal vi komme til, men først la oss se hvordan termoreguleringen virker hos en hest.

Hva er viktig for hesten i korte trekk: 

Hester er og forblir flokkdyr. Dette er noe som mange har oversett i flere år. De trenger alt som følger med å være i en flokk. Tryggheten, sosialiteten, pels stell og kommunikasjonen, det er ikke nok for hester å kunne se andre hester. Det kommer frem tydelig at hester som mangler den sosiale delen av å være i flokk har uvaner som ikke finnes hos ville hester. Veving, luftslukere, krybbe-biting er bare noen av uvaner som vi kan påføre hesten.

Hesten Spiser opp til 16-18 timer i døgnet. En hest er laget for å spise lite men over lengre perioder. Hele tarmsystemet er lagt opp helt annerledes enn hos kjøttetere.   De spiser først og fremst gress, urter og planter. Havre, kli og pellet er ikke normalt for en hest å livnære seg på.  Tarmsystemet er en stor del av hestens Termoregulering,

Dette er hoved forskjellen mellom mennesker og hestens varmeregulering i kroppen

Bevegelse er også en viktig del av dagen. Hester kan gå mellom 16-40 km vær dag. Når de går i flokk er det ikke bare vandringen som er med på å produsere varme i kroppen, men også alle aktiviteter som skjer i flokken. Rang ordningen, lek, spising, kløing osv… Hesten muligheter å bevege seg fritt gjennspeiler seg veldig i hestens helse. Når en hest står mye i boksen, forhindrer man hesten naturlige blodpumpe til å virke optimalt. Hestens høver er en viktig del, for å få hele blodomløpet til å virke maksimalt. Beina er de punktene på hesten som for minimalt med blod, så ved bevegelse pumper høvene blodet videre forstere og nytt blood med næring kommer frem foretere rundt i kroppen. Dette er en av grunnene til at hester hovner opp i beina om natten, men er like fine etter å ha skrittet i 5 minutter.

Det er nå du skal gå ut og måle hvor stor hage hesten din får lov å bevege seg på, vær dag!

Frisk Luft, dette har kanskje ikke en direkte sak med termoreguleringen, men like vel viktig. Hestene har ganske sårbare luftveier. Det vil si at prestasjonen kan gå fort ned viss det er dårlig med lufting i stallen, ved transport og støv.

Ja, Det er forskjell på hesteraser, men den er ikke like stor som du tror! 

Selv om det er forskjell på rasene, er det faktisk ikke så stor forskjell like vel. Termoreguleringen funker likt på en Araber som på en Islandshest.

En Islandshest har større fettlag enn Arabere, men det vil ikke si at Araber hesten ikke vil klare norsk klima uten dekken! Hester som alle andre arter tilpasser seg klimaet de lever i. kort og greit forklart; ” Hestens gener “leser” miljøet utenfor kroppen, og begynner forandringen som må til for at hesten skal leve” Dette skjer ikke over natta, men hesten overlevelse instinkter er med på å gjøre en forskjell.

Dette vil si at en Araber som kommer fra Dubai til Norge på midt på vinteren, kanskje vil trenge hjelp fra oss mennesker for å overleve til kroppen har regulert seg til det nye miljøet, slik vi forbereder konkurranse hestene våre til  å klare varmen når vi skal korkkurene i Dubai . Men det vil også si at en Araber født i Norge, kanskje ikke fryser like mye som du tror.

Så hvordan holder hesten varmen?

Vi vet med sikkerhet at alle varme blir produsert helt nede fra cellenivået, dette gjelder de fleste àrter.  vi vet at hester spiser mesteparten av døgnet. Det som kan være vanskelig for mennesker å forstå, er at hester produserer store mengder varme som hesten må bli kvitt når hesten spiser.

Som er utenkelig for oss mennesker. For når vi spiser, kan vi begynne å fryse ganske fort. Grunnen er at  blodet samler  seg i magen, for å kunne fordøye maten. Men slik virker det ikke hesten….  

Når hesten begynner å spise starter en hel del prosesser i kroppen. Den er ganske langsom og krever mye muskler for å få maten gjennom hele prosessen. Muskulaturen rundt alle tarmene er ganske store og produserer mye varme som sprer seg i hesten kropp, og holder blodsirkulasjonen varm og gående.

Det sies at hesten bruker 24 timer fra den spiser 1 kg høy til den kg har gått igjennom hele systemet og kommer ut på den andre siden.

Så en hest vil produserer ganske mye varme gjennom hele året, bare ved å stå stille og spise hele døgnet. Men ved å gi hesten mat fire ganger om dagen, så står hesten å kjeder seg når høyet er borte. Enn hest vil aldri sulte seg selv, mer enn et par timer om dagen.

Selv om hestens tarmsystem er ganske kompleks og mye skjørere enn andre dyr, så  klarer den å produsere og ta opp den næringen den trenger. Viss den har tilstrekkelig med tilgang til mat av god kvalitet.

I samfunnet vårt i dag er vi kjent  for store serveringer til hesten tre til fire ganger om dagen. Helst kjører vi på med kraftfôr som hestens tarmsystem ikke klarer å fordøye. Men det hesten faktisk lever av for de minimalt av. Dette har ført til problemer hos hestens tenner, mage og tarmer. Særlig er de mest synlig hos sportshester som har større press en andre. 

Photo; holje.photo@gmail.com

Hestens hårlag og huden er en viktig del av isolering og regulering av varmen hos hesten! Hester bytter pels etter årstidene. Vinterpelsen er lengre og tykkere enn den korte glatte sommerpelsen. Sommerpelsen begynner allerede å vokse i Desember måneden.  Noen begynner tidligere og andre seinere. Grunnlaget for vinterpelsen begynner å legge grunnlag i Juni/Juli mnd.

Du kan selv finne ut når hesten din begynner å legge om pelsen. Når hesten din begynner å røyte, har omleggingen av pelsen begynt.

Pelsen er hestens beskyttelse mot kulda. Pelsen er med på å holde hesten også tør helt innerst mot huden. Hesten regulering med å “lufte pelsen” er også måten som hesten har utviklet for at pelsen skal kunne tørke fortere etter å ha blitt våt.

Ved hår røttene er det festet små muskel fiber som er med på å løfte og senke hårstråene rundt om på hele kroppen. På denne måten reguleres varmeutslipp og hestens isolering mot kulde og regn.  De står også for for hvor mye luft som skal komme imellom pelsen.

Huden står av forskjellige lag, slik som hos mennesker. Og akkurat som hos mennesker har huden disse hovedoppgavene; Produsere D-vitamin,isolere,  beskytte mot infeksjoner og innvoller.

Hovedforskjellen på dyr og mennesker, er av vi ikke har pels

I huden finner vi  blodårer, (denne funksjonen virker akkurat som hos oss mennesker)

Når kroppen blir overhette vil kroppen åpne disse blodårene slik at blodet kommer opp mot den kalde overflaten og slippe ut varmen ut av kroppen. Hos hesten vil også hårene heve seg for å få større luftinnstrømning. Viss luftinnstrømningen ikke er nok vil svettes kjertlene sette gang fordampning gjennom huden for å kjøle ned kropptemperaturen.  Svettekjertlene avslutter prosessen når hestens normal temperatur innvendig er oppnådd.

Instinktet hos hesten burde ikke bli undervurdert. En svett hest vil søke opp et sted hvor det er luftig slik at pelsen kan tørke fortere, uansett sommer eller vinter.

Når Kroppen skal holde på varmen vil kroppen snevre inn disse blodårene og trekke dem dypere inn under huden. Slik at varmetapet blir minimalt. I røttene er det noe som heter talgkjertler. Disse kjertlene produserer talg, til pelsen. Talg er med på å lage isolasjon i pelsen. Den blir ikke vasket vekk av vann, men av såpe. Derfor er det viktig å ikke vaske hesten med såpe om det ikke er nødvendig. Ved kulde vil muskulaturen i hårrøttene sette opp pelsen, for å lage en friksjon og isolere kroppen videre.

Hestenes instinkt for å overleve går langt foran, oss mennesker. Hester vender rumpa si imot regnet, om de ikke har søkt ly i skur. I flokk vil hestene stå hverandre nær gjennom regnværet for å isolere hverandre mer.

termoregulering2

Bevegelse er også med på å regulere varmen i kroppen på hesten gjennom muskelarbeid.